Noen kom i Porsche andre på sykkel. Noen kom klassevis andre alene. Noen kom i dress andre i olabukse. Noen hadde reist langt andre hadde hoppet over gjerdet.
Mye hadde kanskje forandret seg, men det meste var ved det samme. Litt mindre hår, men lite stort håp. Litt flere kilo, men like stort smil. Ansikter du kanskje ikke helt kjente igjen satt på mennesker som langt fra var fremmede. Og så alle spørsmålene, da. - Hva driver du med? - Hvor bor du? - Husker du? - Har du glemt?
- Var det deg!? - Det var deg! - Jo, det var du og jeg.
Noen synes kanskje at spørsmålene var vel mange. Andre fikk ikke spurt nok. Noen valgte å snakke med alle, mens andre fant en krakk i ly. Ingen falt i badebassenget og ingen av hotellets gjester fikk sove. Men alle fikk mat. Alle fikk snakket. Alle fikk danset. Og alle fikk brukt sine bonger.
Og var du av dem som ikke var med hele veien fram til "Vladevostok". Dit hvor solen gjør sin entré. Her følger en kort, om noe ufullstendig, oppsummering av kvelden slik jeg husker den:
ANKOMSTFASEN: Ankomst, registrering, utdeling av bonger, bruk av bong 1.
GJENKJENNELSESFASEN: lav musikk, lav prat, kort video, Nina sier hei, mat, bruk av bong 2, latter, mer prat (litt høyere).
ERINDRINGSFASEN: quiz, super-duper video laget av "the wizman" Lars C., bruk av bong 3, mer mat, mer prat og høy latter, kortet i baren, gruppebilde.
ERKJENNELSESFASEN: danseband, D-I-S-C-O, party, kortet fortsatt i baren, enda mer prat, trangt dansegulv, heftige rytmer, dype samtaler, kortet fortsatt i baren, Careless Whisper, taxikø, solen står opp, hjemme, kortet fortsatt i baren.
Tusen takk til dere alle for å ha gjort denne kvelden til et spesielt minne i min bok. Takk til Per, Erling og Nina for godt samarbeid. Og en spesiell takk til Lars Gøran. For sten på ruten en lys sommennatt og for innkjøp av så mye peanøtter at vi slipper å handle til 25 års jubileet i 2012.
Vi sees da, men gjerne før.
Eigil
